|
|
Jaktrettigheter
Jaktrettighetene tilhører grunneieren Jaktrettighetene tilhører grunneier. Grunneier har enerett til jakt og fangst, og jaktretten er altså ingen allemannsrett. Dette innebærer at grunneier selv har rett til å utøve jakt og fangst selv om området er stengt for allmenheten. Videre betyr det at jakt bare kan drives med tillatelse fra grunneier, med jaktkort eller med annen tillatelse. Unntaket er jakt på sjøen etter sjøfugl, der jakt i saltvannsområder fra grensen mellom sjø og land og på vannet fra båt er fri for enhver norsk borger.
Jakt og fangst er ikke tillatt i tiden fra og med 24. desember til og med 31. desember og ikke på langfredag, påskeaften og første påskedag.
Viltloven
Jakt på privat grunn Når det gjelder privat grunn er det store regionale og lokale forskjeller i hvilken grad jakta er tilgjengelig for allmennheten. I noen områder er småviltjakta organisert gjennom grunneierlag, utmarkslag o.l., eller jaktretten er leid ut til for eksempel jeger- og fiskerforeninger. Disse administrerer salg av jaktkort for gjeldende område.
For områder der det ikke er organisert salg av jaktkort, må man ta direkte kontakt med den enkelte grunneier for evt. å få tillatelse til å jakte. Storviltjakt er generelt bedre organisert enn småviltjakt, med tilsvarende høyere priser i områder der jaktretten leies bort (områder der grunneierne ikke jakter selv).
Jakt på offentlig grunn Om lag en tredjedel av alt landarealet i Norge eies av det offentlige. I Nord-Norge har Statskog SF ansvaret for forvaltningen av mesteparten av den statlig eide grunnen. I Vesterålsregionen er det tre områder i Lødingen kommune som er statlig eid. Disse områdene forvaltes av Statskog Troms.
|
| |
|
|