|
|
Om Vesterålen
Her kan du lese mer om Vesterålen.
Takket være den varme Golfstrømmen er klimaet i distriktet – og landsdelen for øvrig – mye mildere enn i andre strøk i verden på samme breddegrad, som for eksempel Grønland og nordspissen av Alaska. Typisk for områder med kystklima har også Vesterålen relativt milde vintrer og ikke så varme somrer. Gjennomsnittstemperaturen i årets kaldeste måned februar ligger på ca –2 grader, mens julitemperaturen i snitt er på 12-14 grader. I desember og deler av januar synes sola ikke over horisonten i Vesterålen. Til gjengjeld går sola ikke under horisonten i tida 23. mai – 23. juli.
Vesterålen har et rikt og mangfoldig fugleliv. De næringsrike sjøområdene rundt øygruppa gir normalt rikelig med føde for en allsidig sjøfuglfauna. Alle de vanlige fugleslagene på disse breddegrader er representert. Av sjeldne arter er svarthalespoven. Havhest og havsule er to sjeldne arter som bare forekommer på ytre strøk. Lunde, alke, lomvi, toppskarv, hegre og svane er andre interessante og eksklusive innslag i faunaen ved havet. Havørna har i seinere år hatt sterk økning i bestanden. De mest kjente fuglefjellene ligger utafor Nykvåg og Hovden i Bø og Bleik i Andøy.
Yttersida av Bø har verdens eldste fjell – en gabbrolignende, eruptiv bergart som ble dannet av varme, flytende masser for 2.700 millioner år siden. Også Vesterålen for øvrig har en berggrunn fra jordas grunnfjellstid, eldre enn 600 mill år. Samtidig er et belte mellom Ramså og Haugsnes på Andøya den yngste bergart på land i Norge, dannet for bare 100 mill år siden. I disse yngste sedimentære bergartslagene er det rikt med fossiler fra plante- og dyreliv fra den tida, der det er gjort funn av trebiter, skjell og skall fra blekksprut og fiskeøgler. Her fins også fastlandets eneste kjente forekomst av kull. Over lag ble landskapet i Vesterålen formet for to milliarder år siden, i kvartær tid. Høyeste fjell i området er Møysalen (1.262 moh) på Hinnøya, på grensen mellom Sortland, Hadsel og Lødingen.
| |
|
| |
Foto: Ragnhild Gundersen |
Generelt mildt klima og tidvis kjølige somrer gjør distriktet til «møteplass» for varmekjære planter fra sørlige egner og arktiske planter. Det er ikke uvanlig å finne fjellblomster og strandflora side om side. Skogen i Vesterålen består vesentlig av bjørk, rogn, older, hegg, selje og flere viearter. Av bartrær dominerer den planta og fremmede grana, mens naturvokst furu bare kan påvises på mindre områder på Hinnøya. Skoggrensa i Vesterålen varierer betydelig innen området. På nordre deler av Hinnøya vokser det trær opp til ca 400 m, mens grensa langs Sortlandssundet er nede på 300 m, for så å synke ytterligere 100 m på yttersida.
Les mer om Vesterålen på nettsiden til Vesterålen reiseliv.
|
|
|
